Årsmelding Rådet for Kulturkompetanse i Forebyggende Arbeid
Organisasjonen skal oppnå dette formålet gjennom:
- Å planlegge og gjennomføre kultursensitiv og tilpasset helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot minoritetsmiljøer i Norge ved å mobilisere ressurssterke innvandrere, innvandrerorganisasjoner og trossamfunn. Hovedarbeidsområder er:
o Barneoppdragelse og forebygging av oppdragervold
o Forebyggendearbeid mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og negativ sosialkontroll
o Vold i nære relasjoner og kvinnehelse
o Fremme bruk av barnehage og forebygging av skolefrafall på videregående skole o Helsekompetanse
Drive dialogarbeid i innvandrermiljøer om temaer som opptar dem, for eksempel barnevern og barneoppdragelse, likestilling, familievern og konfliktløsning, skole-hjem samarbeid, reduksjon av frafall på videregåendeskole osv.
Skape en plattform for utvikling av ulike metoder og modeller for å drive helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid på grasrotnivå med ulike sårbare grupper blant annet asylsøkere og flyktninger.
Samarbeide med andre organisasjoner lokalt og internasjonalt som arbeider for sosial rettferdighet, avskaffelse av vold i nære relasjoner, fattigdom, radikalisering, religiøs ekstremisme og marginalisering.
Skape en trygg arena og plattform hvor utsatte og sårbare flyktninger og innvandrere synliggjør sine psykososiale problemer, utfordringer og ressurser til politikere, fagfolk, media og andre organisasjoner slik at deres stemme blir hørt og få oppmerksomhet.
Samarbeide med innvandrermiljøer om helserelaterte temaer for eksempel bekjempelse av stigma og tabu knyttet til psykiske plager/lidelser, seksuell helse og helseskadelige tradisjoner.
Skaffe nye og relevant kunnskap når det trengs basert på egne forskningsprosjekter i tett samarbeid med innvandrer miljøer.
Utvikle kultursensitive metoder som fører til holdningsendring via tilpassede kommunikasjonsstrategier og informasjonsformidling om lover og regler, rettigheter og plikter man har i Norge. Stiftelsen skal bruke blant annet minoritetsradioer, TV stasjoner og annet sosiale media i forebyggende arbeidet for å nå flest mulig i innvandrermiljøer.
I 2019 har stiftelsen RKF gjennomført 4 prosjekter som er finansiert av IMDI, BUFDIR og EMI Oslo kommune.
02
Prosjekt 2
Sertifiseringskurs om likestilling mellom kjønnene for likestillingsagenter med innvandrerbakgrunn
03
Prosjekt 3
Prosjekt: «Bli kjent med hverandre – Entertainment Education» Finansiert av Oslo Kommune- EMI 2019
Prosjekt 1: Bruk av "change agents" i dialogbasert forebyggende arbeid
Dette er et prosjekt finansiert av Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet IMDI. Stiftelsen RKF har klart å rekruttere 20 personer med innvandrerbakgrunn fra ulike kommuner i Norge og ga dem 5 dagers kurs rundt ulike emner knyttet til forebygging av negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Målet med prosjektet er å heve kompetansen blant ressurspersoner med innvandrerbakgrunn slik at de blir styrket i deres forebyggende innsats i innvandrermiljøer. Tanken er at de som gjennomfører kurset skal drive dialogbasert forebyggendearbeid i innvandrermiljøer rundt flere temaer som er knyttet til barneoppdragelse, barnevern, negative konsekvenser av tvang knyttet til ekteskap og familieliv; og om kvinnehelse med fokus på seksuellhelse og skadelige tradisjonell praksis. De som ble rekruttert til «Change Agent Kurset» er ressurspersoner og har mange års erfaring i frivilligarbeid rettet mot innvandrerbefolkningen. Change Agentene som deltok i dette tiltaket har ulike nasjonal, kulturell, religiøs- og språkligbakgrunn. «Change Agentene» kommer fra India, Bangladesh, Irak, Marokko, Syria, Kongo, Polen, Kurdistan, Filipin, Singapore, El Salvador, Sudan, Somalia og Eritrea.
Kursdeltakere er stort sett knyttet til andre frivillige og interesseorganisasjoner som jobber på integreringsfeltet for eksempel, Norsk Sanitetsforening, CARITAS, Røde Kors og Frivillighetssentralen. Kursdeltakere har variert yrkesbakgrunn, for eksempel lege, advokat, pedagog, psykolog, skolelærer, miljøterapeut, ingeniør. De jobber i ulike sektorer som barnehage, skole, flyktningtjenesten, psykisk helsevern, voksenopplæring, krisesenter osv.
Change Agent kurset tar utgangspunkt i handlingsplanen mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og negativ sosialkontroll. Kursdagen starter ved å gi grunnleggende og utdypet kunnskap om handlingsplanen til «Change Agentene» og spesialrådgiver ved IMDI Anika Campbell har bidratt med foredrag og diskusjon om Handlingsplanen. Organisasjonen IHSG- Internasjonal Helse og sosialgruppe ved Tayyab M. Choudri har også bidratt som samarbeidspartner i planlegging og gjennomføring av tiltaket. Tayyab har bidratt som foredragsholder om «Empowerment arbeid» og «Infotainment» metode som har å gjøre med å nå innvandrergruppen gjennom attraktive og underholdende kommunikasjonsstrategier.
Etter deltakerne gjhennomførte fem dagers kurset har stiftelsen holdt 6 dialogsamlinger med ulike innvandrer- og språkligegrupper i Lunner kommune, Hamar, Frelsesarmeen i Drammen og i voksenopplærings senter i Oslo. Noen av change agentene som gjennomførte kurset fikk anledning til å bidra i dialogarbeidet. Dialogseminarene er arrangert i samarbeid med voksenopplæring, Frelsesarmeen, Etiopisk kirke, organisasjonen OHANA og organisasjonen IHSG Internasjonal Helse- og sosialgruppe. Gjennom de 6 dialogsamlingene har vi nådd ca 500 innvandrere fra Syria, Eritirea, Kurdistan, Etiopia, Somalia, Afghanistan og Pakistan.
Kurset er vellyket på amnge måter. For det første var kvinner med innvandrerbakgrunn overrepresentert som kursdeltakere og det viser hvor mye innvandrerkvinner viser innsats til å bli endringsagenter i innvandrermiljøer. Det var bare 2 menn som gjennomførte kurset en fra Sudan og den andre fra Bangladesh. Det andre suksess faktor er at mange av kursdeltakere kommer fra kommuner utenfor Oslo i Akershus, Østfold og Buskerud.
Kursansvarlige er prosjektleder Leoul Mekonen (den nye navnet er Ezana Ayenew) og prosjektmedarbeider Netsanet Assefa.
Prosjekt 2: Sertifiseringskurs om likestilling mellom kjønnene for likestillingsagenter med innvandrerbakgrunn
Stiftelsen RKF har gjennomført tre dagers dialogbasert kurs i oktober 2019. 20 ressurssterke innvandrere som ønsker å bli likestillingsagenter i innvandrermiljøer deltok i kurset. Likestillingsagentene ble rekruttert gjennom annonse i sosiale medier som facebook og ved å spre informasjonen om prosjektet gjennom en del innvandrerorganisasjoner og nøkkel personer i ulike innvandrergrupper. Deltakerne var fra blant annet Eritrea, Syria, Somalia, Burundi, Tyrkia og Kongo. I tillegg ble det gjennomført et dialogseminar om likestilling av en endringsagent for 25 nyankomne ungdommer med innvandrerbakgrunn.
Likestillingsagentenes engasjement og refleksjonsrunder viste at likestilling var et tema de hadde mye å dele om. Viktige spørsmål om likestilling ble diskutert. Til tider ble det diskusjoner som viste ulike perspektiver og som tilslutt utfordret eksisterende segregerte kjønnsarbeidsdelinger og kjønnsroller i husstander der mannen var overhodet. Deltakerne delte sine erfaringer og diskuterte om deres tradisjonelle syn på kjønnsrollemønster som de har tatt med seg fra sine kulturer. Ikke minst delte de hvordan det har påvirket deres familieliv og hvordan deres syn har endret seg gradvis. Deltakerne uttrykte at kurset har bidratt til å gjøre dem beviste på deres holdninger overfor likestilling fordi dette ble tematisert ut fra et historisk, kulturelt, økonomisk og religiøsperspektiver. Likestilling vi har oppnådd i dag i vesten har ikke kommet i vakuum, det var mange kvinner som kjempet for det. Kurset tar utgangspunkt hvordan synet på likestilling mellom kjønnene har utviklet seg historisk i Norge. Dette brukes som referanse til å reflektere over utviklingen der kursdeltakere kommer fra. Det er alltid positive utviklinger som også skjer i utviklingsland men man har mye å lære fra land som Norge.
Likestillingsagentene som har gjennomført kurset ønsker å fortsette dialogen i sin egen gruppe i Oslo, Asker, Bærum og Drammen i 2020. Stiftelsen RKF i samarbeid med disse liestillingsagentene fortsetter dialogarbeid i 2020 blant annet i trossamfunn, videregåendeskoler og innvandrerorganisasjoner.
I tillegg har vi benyttet minoritetsmedia for å nå flest mulig med budskapet. I samarbeid med Somalisk radioprogram i Norge har vi klart å formidle budskap om likestilling hvor sendingen også ble oversatt til somalisk. Dette har gjort oss i stand til å nå flere innvandrere i Norge. I 2020 skal vi fortsette å samarbeide med ulike minoritetsmedia for å skape engasjement om likestillingsfordeler i barneoppdragelse, ekteskap og kjæresteforhold, familielivet og i det storsamfunnet.
Vår erfaring er at deltakerne syntes kurset var nyttig og de uttrykte at dette er et viktig ledd i integreringsarbeidet for innvandrere. De uttrykte også at de ønsker å ta opp mange av de temaene for grupper i deres miljøer for å skape diskusjoner, refleksjoner og holdningsendringer.
Tilbakemelding fra deltakerne:
«Det var nyttig kurs om likestilling med aktive deltakere».
«Kurset var veldig lærerikt på mange måter. Først og fremst fordi det var mye dialog mellom deltakere og foredragsholdere. Vi som deltakere kunne reflektere høyt om utfordringer og sammen komme på løsninger som kan fremme likestilling i innvandrermiljøer i Norge. Det var også interessant å høre og lære hvilke tanker innvandrere menn har om likestilling mellom kjønnene.»
Foredragsholdere:
Leoul Mekonen – er studieleder i RBUP og timelærer ved flere høgskoler i Norge, hvor han underviser i temaer som angår: etnisitet i barnevern, interkulturell kommunikasjon og bruk av tolk, og vold i nære relasjoner. Leoul har diverse erfaring i arbeid med barn og unge med minoritetsbakgrunn. Leoul jobber i Seksjon for tjenestestøtte og kurs, og er særlig opptatt av kompetanseheving i kulturkompetanse og kultursensitivitet i helse- og sosialt arbeid med innvandrere og flyktninger. Under kurset har Leoul holdt foredrag om politisk og menneskerettighetsperspektiv på likestilling, hva vi observerer om likestilling hos innvandrergrupper og om effekten av likestilling på familieliv og barneoppdragelse.
Berit Austveg – er en lege og forfatter. Hun ledet Helsetjeneste for innvandrere i perioden 1976-1988 og har jobbet med globale kvinnehelsespørsmål ved siden av å ha arbeidet i bl.a. Statens helsetilsyn. Under kurset holdt Berit foredrag om kvinners helse og hvordan dette henger sammen med deres posisjon i samfunnet.
Anika Campbell – er seniorrådgiver i IMDI. Holdt foredrag og diskusjon rundt temaer i handlingsplanen (2017-2020), og hvordan disse temaene påvirker likestilling mellom kjønnene i innvandrermiljøer.
Prosjekt 3: Prosjekt: «Bli kjent med hverandre – Entertainment Education» Finansiert av Oslo Kommune- EMI 2019
Stiftelsen RKF har gjennomført 4 Entertainment Education samlinger med ulike innvandrergrupper i 2019 med støtte fra Oslo Kommune, EMI. Målet med prosjektet er hovedsakelig å stimulere til fellesskap, danne tillit og tilhørighet i lokalsamfunnet for innvandrere og den øvrige befolkningen. Tiltaket har til hensikt for å skape – felles møteplasser og brobygging mellom ulike grupper.
Gjennom prosjektet har vi oppnådd å skape felles arena der Nordmenn og mange andre innvandrergrupper bli kjent med hverandre samt utvikle en fellesskapsfølelse gjennom interessante og attraktive kulturelle aktiviteter. Gjennom dette tiltaket har vi klart å arrangere og gjennomføre 4 samlinger i samarbeid med nøkkel personer og innvandrerorganisasjoner fra Gambia, Syria, Somalia, Pakistan og Etiopia. Innvandrere med ulike nasjonal, kulturelle og religiøsbakgrunn fikk mulighet til å vise sin bakgrunn til andre interesserte nordmenn på en positiv måte. Prosjektet har skapt en aha opplevelse hos mange da de hørte på noe nytt om landene som ofte er kjent eller koblet med elendighet, krig og konflikter.
Stiftelsen RKF har arrangert en samling med Hasan Kasas, en syrisk flyktning som er poet og forfatter. Hasan er en samfunnsengasjert person som har klart seg på kort tid i Norge. Han er også grunnleggeren av organisasjonen VI ER LIKE- VEL. Han er ganske kjent i Norge og blant syriske på grunn av NRK TV programmet (Superflyktning på vent) der journalistene fulgte han fra flyktningleiren i Libanon og integrasjonsprosessen han har gått gjennom i Norge.
https://www.nrk.no/dokumentar/super-flyktninger-pa-vent-1.12081298?chapter=1 Hasan holdte et fantastisk foredrag om Syria til deltakere med ulike bakgrunn og en del nordmenn blant annet lærere på barne- og videregåendeskole kom til å delta på samlingen. Syria er et bibelsk land, et land med vakker historie, mange turistattraksjoner og på mange måter kan ses som hellige land både for muslimer og kristne.
Den andre hoved innleder var Sara El-Hasan, en syrisk ungdom som har klart seg å lære norsk og gå på universitet på kort tid. Hun hadde fantastisk presentasjon om sine erfaringer som nyankomne i 2011 og hvordan hun taklet utfordringene på skole ved å jobbe hardt og delta aktiv i lokalsamfunnet og i frivilligarbeid. Hun framhevet betydningen av frivilligarbeid for effektiv integrasjon i det norske samfunnet, det vil si lære språket, danne vennskapsforhold, og få støttende sosialt nettverk. Hun har vært aktiv i mange år i «unge møter eldre» prosjektet som frivillig i Stovner bydel. Hennes erfaringer og formidling var inspirerende og motiverende. Hun er en god rollemodell for alle nyankomne innvandrere som strever til å tilpasse seg i det norske samfunnet. Sara har ikke bare delt sine erfaringer som nyankommen på en morsom måte, hun også fortalte om sitt normalt liv før krigen brøt ut og flukten. Hun har klart å skape et bilde at det er feil å koble Syria bare med krig, grusomme bilder og elendighet. Det er masse positive assosiasjoner folk bør ha om Syria utover hva vi ser på media. Den syriske/arabisk maten som serveres etter foredragene, live arabisk musikk kombinert med morsomme og inspirerende foredrag gjorde samlingen trivelig, lærerik og lett å bli kjent med hverandre og snakke sammen om livet i hjemlandet kontra i Norge.
Tilsvarende samlinger ble arrangert med den gambiske foreningen i Oslo. Koordinatoren til arrangementet i den gambiske foreningen har snakket med medlemmene hvordan ville de bruke «Entertainment Education» samlingen på lørdag. Flertallet valgte å ha fokus på utfordringer knyttet til barneoppdragelse og familieliv i Norge. En gambisk musiker som spiller gitar og en standup komiker ble informert om samlingen og de ble oppfordret på forhånd til å ta opp viktige temaer i musikken og standup komedie forestillingen.
Brukermedvirkning er kjerne element i entertainment education prosjektet medlemmene bestemte selv a de bestemmer selv hvilke temaer skulle tas opp de vil i tillegg til musikk og dans, deltakere har bedt om RKF til å bruke kulturkvelden ved å diskutere rundt barneoppdragelse og familieliv I Norge. To Gambiske musikere har samarbeidet godt med nøkkelpersonen i Gambisk forening slik at musikken som spilles skulle ha både underholdende og pedagogisk innhold med fokus på livet i Norge på godt og vondt.
Det var også entertainment education samlinger som ble arrangert i samarbeid med den etiopiske ortodokse kirken og organisasjonen IHSG- Internasjonal Helse og sosialgruppe. Samlingene innebærer foredrag om historie, landbakgrunn, kultur og religion. Deltakere mente at det er så deilig og motiverende å vise sin kultur og etnisk identitet på en fin måte. På den andre siden mange av deltakere både med norsk eller annen utenlandskbakgrunn mente at de har fått mye nye lærdom ved å høre om andre land og historie. Prosjektet viste at underholdning kan lett knytte folk og stimulere for aktivdeltakelse og felleskap.
Tiltaket var vellykket på mange måter med å skape en felles arena der både innvandrere og nordmenn møtes og lære om hverandres historie, kultur, religion gjennom underholdningsbaserte aktiviteter som filmvisning, foredrag, standup komedie, diktlesing og deling av personlige og rørende historier som gir innsikt for nordmenn om hvor innvandrere kom fra, hvordan de levde før de kom til Norge og hvilke endringsprosesser de har gått gjennom i møte med det norske samfunnet. Nordmenn også fikk anledning til å fortelle om deres oppvekst i ulike deler av Norge og vise lokale variasjoner i Norge når det gjelder kultur og tilhørighet. En slik kulturell utveksling som skjer mellom innvandrere og nordmenn vil styrke fellesskapsfølelse og motvirke generaliserings tendenser om bestemte folkegrupper.
Integrering er en toveisprosess der både nordmenn og innvandrere blir kjent med hverandre og ser den positive dimensjonen med hverandres kultur og identitet.
Prosjekt 4: Styrking av Flerkulturelt identitet finansiert av Oslo Kommune EMI 2019
De prioriterte områdene til tiltaket:
– Fremme ungt lederskap og synliggjøre ungdom og unge voksne som Rollemodeller
– Skape tilhørighet og trygge flerkulturelle identiteter
Målet med dette prosjektet var å hjelpe ungdommer med innvandrerbakgrunn til å utvikle en positiv flerkulturell identitet istedenfor å komme i krysspress situasjon der de må velge mellom familiens kulturelle identitet versus identitet som norsk. Både forskning og erfaring har vist gjentatte ganger at
identitetskrise er hoved årsak til psykisk uhelse, segregering,
tilpasningsvansker og dårlig skoleprestasjoner. Mange ungdommer føler seg at de må velge en kultur framfor andre; i tillegg ser mange deres flerkulturell oppvekst som byrde og kilde til konflikt.
Dette prosjektet har hovedsakelig å hjelpe ungdommer til å utvikle en «både og» identitet framfor «enten- eller» identitet. Av ulike grunner disse
ungdommer utvikler negative holdninger til deres opprinnelige kultur når media og samfunnet framhever skadelige og uønskede kultur som
kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og overser det positive med deres kultur. På den andre siden hører mange innvandrerungdommer negative bemerkninger om norsk kultur i innvandrermiljøer. Mange av disse ungdommer får ikke faglig
forankret støtte til å utvikle en positiv tilnærming både til sine familiers kultur og den norske kulturen.
Prosjektet vil skape arena for ungdommer der voksne rollemodell figur med innvandrerbakgrunn hjelper dem til å reflektere over deres opplevelse med å leve med to eller flere kulturer og fordelen med flerkulturell identitet i dagens globalisert verden. Prosjektet var derfor en dialogbasert Empowerment arbeid med ungdommer der ungdommer møter tre ganger i måneden etter skoletid og holde dialog om flere temaer knyttet til identitet. Etter dialogkvelden fikk de mulighet til å drive ulike aktiviteter sammen med andre ungdommer ut fra deres interesse og valg. Brukermedvirkning var derfor viktig prinsipp ved gjennomføring av prosjektet. Temakveldene ga ungdommene anledning til å møte andre rollemodeller som lykkes på utdanning og arbeid til tross for motgang og utfordringer med deres flerkulturelloppvekst.
Prosjektmedarbeider Farhia Luul Makerow har spilt en stor rolle i dette prosjektet. Hun er en 23 år gammel norsk-somalisk student fra Larvik, og ble nominert til Jentepris 2017 for sitt arbeid mot kjønnslemlestelse. Hun har jobbet aktivt mot omskjæring i et halvt tiår. Da hun var 15 år var hun en del av NRK dokumentarfilmen «I min mors navn» der NRK følger Farhia som reiser fra Norge til Somalia for å kjempe mot en flere tusen år gammel praksis. Siden da har hun jobbet med ulike frivillige organisasjoner som taler om omskjæring og mobbing i skolene. Hun har deltatt på Flexid prosjektet og har mange års erfaring med å mobilisere og drive empowerment arbeid rettet mot minoritetsungdommer.
Styreleder
Leoul Mekonen (navn på folkeregister Ezana Ayenew) er sosionom (HiO) og har en mastergrad i helsefremmende og forebyggende arbeid fra Høgskolen i Gjøvik. Leoul har kompetanse innen etniske minoriteter, fattigdom, psykososialt arbeid med asylsøkere og flyktninger. I tillegg til å være styreleder i RKF er han studieleder i RBUP og timelærer ved flere høgskoler i Norge, hvor han underviser i temaer som angår: etnisitet i barnevern, interkulturell kommunikasjon og bruk av tolk og vold i nære relasjoner. Leoul har diverse erfaring i arbeid med barn og unge med minoritetsbakgrunn. Leoul jobber i Seksjon for tjenestestøtte og kurs og er særlig opptatt av kompetanseheving i kulturkompetanse og kultursensitivitet i helse- og sosialt arbeid med innvandrere og flyktninger.
Nestleder
Netsanet Assefa (Nestleder) har bachelor i flerkulturelt Barnevern (HiT) og master i sosial og velferdspolitikk (HiO). I tillegg til å være nestleder er Netsanet Sertifisert Circle of Security (COS) veileder, og jobber hovedsakelig som fagkonsulent, familieveileder og tilsynsfører på oppdrag fra barnevernstjenesten. I tillegg jobber Netsanet som sakkyndig med spesiell kompentanse i kulturell oppdragelsesformer.
Styremedlem
Ziyada, Mai Mahgoul (Styremedlem) har to mastergrader i folkehelse (UiO), og er Phd kandidat ved Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Mai har mer enn 10 års erfaring med forskning innen folkehelse, og har jobbet med flere forskningsprosjekter med fokus på helse, stigma, kvinnelig omskjæring.
Styremedlem
Asmeret G. Weldesilassie (Styremedlem) har mastergrad i psykologi (UiB), og noe bakgrunn i jus. Har mer enn 10 års erfaring med arbeid innen helse, psykiske lidelser og stigma. I tillegg til å være styremedlem i RKF, er Asmeret med på å bygge startupsselskapet VipiCash.
Sted Oslo Dato 12.01.2019
Ezana Dagnachew Ayenew Netsanet Assefa Styreleder Nestleder
Navn Rådet For Kulturkompetanse I Forebyggende Arbeid (Rkf).
Organisasjonsnr 921666284
Org. form Stiftelse
Gate Ludvig Karstens vei 1
Postnummer 1064
Poststed OSLO
Nettside: https://www.rkfa.no
Kontaktperson: Leoul Mekonen (Ezana Ayenew) mobil: 47- 97585703